Veflens første landmåler.

Det har blitt en eksplosjon i yrket landmåler etter at satellittmåling ble mer og mer vanlig med såkalt GIS. GIS står for Geografiske Informasjonssystemer. Dette er systemer for håndtering av data som er geografisk relatert.

- Jobben min som landmåler består i å stikke ut grøfta og måle inn igjen grøfta. Jeg stikker ut kabeltraseer slik at maskinføreren ser hvor han skal grave. Når grøfta er gravd ferdig og alle rør er på plass så kommer jeg tilbake og måler inn kabelen. Disse målene sender jeg altså inn til oppdragsgiver slik at de får inn dette i kartsystemet sitt.

- Mye av jobben går med på å finne ut av hvilken metode man skal bruke. I Oslo er det problematisk å få nøyaktige målinger med satellitt på grunn av alle de høye husene og bygningene. Som for eksempel under brua her vi står nå, her er det ingen signaler. Jeg må derfor bruke totalstasjonen til å måle med. Et av systemene kalles IS - Integrated Surveying (integrert landmåling).

Krav til nøyaktighet er stort sett 10 cm. En GPS i bilen har for eksempel en nøyaktighet på 5-20 meter. Med en GNSS måler man opp mot satelitt og målestasjon som gir korreksjoner til målingen. Målestasjoner går gjennom Statens Kartverk, der de har noe som heter for CPOS som betyr centimeterposisjonering. Med CPOS får man korreksjoner som finjusterer, og det er dette som gjør at vi får god nøyaktighet når vi måler med GNSS.

Sten bruker forøvrig både GPS (amerikansk satellittsystem) og GLONASS (russiske satellittsystem). GNSS håndterer begge disse systemene,noe som gjør at det er lettvint og raskt å bruke.

Totalstasjonen er godt låst opp mot prismen, og dette er viktig når man for eksempel måler i et veikryss med mye trafikk der biler med reflekterende flater kommer i mellom. Prismet sender også signaler tilbake til totalstasjonen, noe som egentlig er ganske unikt.

Totalstasjonen og prismen jobber alltid sammen.

Dersom man får problemer med å hente korreksjoner fra satellittene, så ligger man på "float", noe som ikke er godt nok. Man er nødt til å få opp statusen "fix" for at målingen skal være godkjent. For å slippe å stå på "float"en har de altså en egen satellittkalender. FLOAT går fra 1 meter og oppover, dette er for unøyaktig til at det kan bli målt, mens FIX går på centimeters nøyaktighet.

- Med en satellittkalender ser vi når satelittene er mest tydelige, og hvor mange det er. I dag for eksempel har vi best tilgang på satellittene mlm kl 10-12, og da er det 16-19 stykker av dem.